Så nå har det blitt søndag her i Japan, og jeg la merke til at jeg ikke hadde blogga på ganske mange dagene nå. Så derfor har jeg skrapa sammen et lite sammendrag fra de siste dagene. På skolen har ting gått seg ganske bra til, jeg har hatt tysk på japansk og vært med på SportsDay, der vi spilte basketball og dogdeball. Og jeg hadde en presentasjon av Norge for klassen, med masser av bilder som jeg og venner har tatt og litt musikk. Vi hadde også en liten høststorm på besøk.

Jeg husker ikke stort av det som skjedde mellom forrige blogpost og tysk timen, men de to timene med tysk kommer jeg nok til å huske en stund. I Tysk klassen for 3. klassingene er det fem stykker pluss meg (fem jenter altså). Så en ganske liten og fin klasse, som jeg tror jeg tror er en fordel for meg siden jeg ikke har hatt tysk på noe som helst vis før. Vi starta med en liten gjennomgang av hvilken dag det var, også en liten gjennomgang av leksa. Det var omtrent nå jeg for første gang var nødt til å lese tysk, en nokså skremmende tanke. Det jeg skulle lese var noen setninger som de andre hadde fått i lekse å oversette fra japansk til tysk, jeg var heldig nok til å slippe japansk delen og kunne nøye meg med å lese det tyske. I all beskjedenhet må jeg si at det gikk ganske bra sånn alt i alt, jeg skjønte nesten alt som jeg leste. Da vi var kommet til den andre halvdelen av dobbelttimen skulle vi begynne å lese fra Grimms eventyr, denne gangen var det Rødhette som sto på planen, Rotkäppchen på tysk for de som lurte. Da jeg skulle begynne på den andre delen av stykke ble det helt plutselig dørgende stille! De som har møtt noen japanske tenåringsjenter vet at de snakker så godt som hele tiden og når de da først holder kjeft så er det som regel fordi de sover. Så når de nå ble stille så lurte jeg på hva i helvete som hadde skjedd. Du kan vel si at stillheten holdt på å skremme livsjiten ut av meg! Men jeg var bedt om å lese, så lese var det jeg gjorde. Da jeg var ferdig sa læreren noe på tysk som jeg ikke helt fikk med meg (men jeg tror det var et komplement), og så skjedde det to veldig rare ting; 1. alle begynte å klappe, 2. læreren lurte på hvor lenge jeg hadde studert tysk! Jeg kan med hånden på hjerte og tjue fingre i nesa, si at hun fikk et lettere forfjamset uttrykk da jeg sa at dette var den første timen min noen sinne xD

På Torsdag var da denne "lette sommerbrisen" traff oss og ting ble lettere kaotisk kan du si. Jeg labba til stasjonen som jeg pleier, på toget møtte jeg en av de andre fra klassen som bor hakket lengre unna skolen enn det jeg gjør. Vi ble stående og snakke litt mens det bare ble trangere og trangere på toget. Ettersom at det var strålende vær da jeg gikk hjemme fra, tokk jeg ikke med meg en paraply, det var egentlig likegreit. For etter som at dagen gikk så jeg stadig flere som fikk paraplyene sine vrengt på grunn av all vinden. Ikke at de paraplyene hjalp så mye at det gjorde heller, noe siden vinden hadde en liten tendens til å få det til å regne sidelengs. Normalt når jeg tar toget til skolen så er det først til Soga, og derfra til Inagekaigan. Denne gangen derimot sa hun jeg reiste med at vi burde bli sittende på til vi var i Chiba, siden jeg ikke hadde noen anelse om hva som var lurest så bare sneik jeg meg med og gjorde det beste ut av det. I Chiba møtte vi to jenter til som vi reiste videre med derfra, og det var nå vi virkelig fikk erfare hvor stor påvirkning denne stormen hadde på togene. Ettersom at japsene strever etter å ha så få ulykker som mulig ble det ganske fort mange tog som ble innstilt og enda flere kansellert. I Chiba var det så tettpakka med folk at om man skulle nyse, sa uansett hva man prøvde å gjøre noe med det, så var man dømt til å treffe noen i øret. Jeg er rimelig sikker på at det var flere enn 500 folk der inne som alle prøvde å komme seg på det første og beste toget som gikk tilnærme i dere retning. Så her nå kan jeg ganske trykt si at jeg vet hvordan sardiner på boks, og smøreost på tube har det, og alt sammen i den beste (eller verste) rushtrafikken i Japan. Da vi endelig klarte å skvise oss på et tog til Inage (ikke Inagekaigan, men Inage) begynte ting å gå bedre for oss. Fra Inage stasjon tog vi buss til skolen. Jeg må si at dette med skoleuniform i Japan er en ganske fin ting, spessielt når skoleuniformen for jenter involverer skjørt, og veien fra stasjonen til bussholdeplassen var det ganske mange lavtgående vindkast kan dere få lov til å tenke dere hva som skjedde =)

Så da vi endelig kom oss til skolen var vi bare en time forsinka og jeg hadde da klart å bli ganske sliten i beina av all traskingen og ståingen. Så når det eneste som sto på planen var SportsDay, og med den hørte det med ganske mye skriking, stillesitting, basket' og dodgeball. Det var kjempe moro selv om vi ikke vant noen kamper gjorde jentene det overraskende bra i basket' matchene sine. Hjalp det? nei, for her var det to omganger per match, en med jentene og en med gutta. På veien hjem var det blitt skyfri himmel og nærmere 25 varmegrader ute. Det som var litt nedtur derimot var at det fremdeles var ganske stor forsinkelse på togene, jeg ble stående i en time for å vente på toget som gikk hjemover. Heldig som jeg er, så fikk jeg selskap de siste 20 sekundene av ventetiden og på toget til Soga.

Dette var alt for nå, skal se om jeg klarer å legge ut mer i kveld eller i morra.