På kontoret fikk vi endelig treffe familien vi skulle bo oss, det var en ganske spent stund. Min familie var ikke der, men jeg ble introdusert for Honda-san, han jobber for JYDA og hadde en utvekslingsstudent fra Finland oss seg i fjor. Han er også en veldig god venn av Fukuda (familie navnet til vertsfamilien min). Honda-san er en veldig trivelig fyr, full av energi og humor, tiltross for at han heller ikke kunne noe særlig engelsk klarte han ganske godt å fortelle meg om familien og forberede meg litt. Dette skjedde med god hjelp fra en elektronisk ordbok som det virker som at nesten alle her i Japan har. Fram til Honda-san slutta på jobb var jeg nødt til å vente på kontoret der, heldigvis hold Sanshiro-san meg med selskap, (Han er en Japansk student som har vært et år i USA, tror han sa Oklahoma). Sanshiro-san møtte oss like før vi skulle til Meiji Jingu og var med oss hele dagen. Han er en kjempehyggelig fyr som viste oss rundt og forklart om det var noe vi lurte på.
Honda-san og meg reiste først til Tokyo stasjon, som jeg bare må si er gigantisk! derfra tok vi høyhastighetstog til Soga stasjon og bytta der til SotoBô-Line der passerte vi en stasjon som het Honda, noe som Honda-san var veldig energisk til å fortelle om. Stasjonen etter Honda var Toke, og det var her vi skulle av. Du kan jo tenke deg hvor spent jeg var, nå skulle jeg endelig møte familien!!! da vi kom opp rulletrappa så jeg at Honda-san vinka, også så jeg familien. De to barna (Ginta og Kanon) klarte nesten ikke å stå stille, og hele familien var tydelig begeistret over å se meg. Honda-san tilbød seg å ta bilde av oss, også etter å ha snakka litt med dem om hvordan reisen var og litt om meg, dro han hjem selv. Det gjorde vi også, etter noen minutters gange var vi framme ved huset og jeg ble møtt av hunden deres, Bazz. og vel inne i huset, så jeg kattene Bisco (den sorte på bildene) og Do. De har et dyr til som er et japansk dverg flyge ekorn ved navn Kai, som det nesten er umulig å få et ordentlig bilde av siden den er så sky. Da jeg kom inn i huset og Bisco fikk se meg, fikk den et ganske forskrekka uttrykk (i den grad katter kan endre uttrykk), Do derimot er for gammel til å bry seg noe større virker det som.
Jeg fikk en liten omvisning i huset og fikk se rommet mitt, og "sengen" min kalt "Futon". Jeg ble litt overraska, men tenkte at speider som jeg er så kommer jo dette til å bli behagelig. Ganske riktig det var det, mulig at det hjalp at jeg var dausliten etter reisen og etter å ha traska rundt i Tokyo en hel dag, men jeg sover fremdeles ganske godt på den.
Dagen etter fikk jeg sover overraskene lenge og så dro vi til nærmeste elektronikk forrenting og så etter ny kabel til pc'en min, eller eventuelt et adapter, sånn at jeg kan slippe å gå tom for strøm og bare sitte igjen med en dum liten ting som jeg ikke kan gjøre annet med enn å kaste den etter noen. Uheldigvis hadde de ikke det der, men heldig vis så kunne de fortelle oss hvor vi kunne finne det, i Chiba sentrum, ikke så langt unna stasjonen. men nå skulle jeg snart til Inage High School og se skolen som jeg skall gå på de neste 9 månedene.
Skolen ligger et lite stykke unne Inagekaigen stasjon, ca 15 min tor jeg det er... også litt kronglete vei, men ikke verre enn at jeg ikke klarer å huske den. På skolen fikk jeg møte kontaktlæreren min, og så klassen. Jeg var ganske spent før jeg skulle møte klassen, men da de bryter ut i gledes rop når jeg kommer inn i klasserommet klarte jeg å slappe litt bedre av. Jeg tror de fleste av dem var ganske beskjedne, for det kom ikke så mange spørsmål da, men de som hadde funnet meg på face kom raskt fram og hilste på meg så snart de fikk muligheten. Etter å ha møtt klassen bar det til rektors kontor, og jeg skulle snakke med ham. Jeg fikk høre i etterkant at han var blitt imponert da han fikk vite at jeg har 10 år med karate bak meg, så det var litt morro. Jeg fikk også litt info, blant annet kart over skolen, timeplan, også tok jeg bilde til skolebeviset mitt. Jeg fikk også vite at klassen jeg skal være i (2I) reiser til USA og Canada idag, så derfor skal jeg ha de neste 2 ukene med skole sammen med 3I. Det kan bli ganske interessant, etter som at to av lærerne de har er fra henholdsvis New Zealand og USA. Totalt så er det 5 engelskspråklige lærere på Inage, tre fra USA, en Britisk og en fra New Zealand. Jeg fikk møte dem alle sammen iløpet av den første dagen, de var alle sammen overraska over at jeg kom fra Norge for å gå på skole i Japan, de var alle sammen hyggelige så det kan bli morro å ha dem som lærere framover. Nå var tiden kommet for en omvisning på skolen og først nå la jeg merke til hvor stor det var, det er en gigantisk gymsal, og under så har Kendo og Judo hver sin hall, og like utafor er det svømmebasseng. jeg fikk også se kontoret til gymlærerne og fikk litt info om gymtøy som jeg måtte ha og sko.
På veien hjem tok vi Monotrain til Chiba for å kjøpe pc kabel. Monotrain er et tog som går overbyen, skinnende som den følger er overtaket så derfor henger toget og slenger litt fram og tilbake når det durer gjennom byen, med alle husene og folkende under seg er det noe å anbefale bare for å ha gjort det om du noen gang skulle finne deg selv i Japan. Butikken som vi skulle til lå like ved stasjonen og på veien passerte vi et skolekorps som spilte overraskende bra musikk inne på stasjonsområdet. Da vi gikk inn i butikken i første etasje ble vi ganske raskt sent opp i andre da de fikk forklart for seg hva vi var ute etter. I andre etasje var det nok en runde med forklaringer før vi til slutt fant det vi trengte (Ja, butikken er så stor at den trenger flere etasjer å spre seg på, og ja, det er bare elektronikk og data ting der. Lettere sagt, en butikk jeg kunne ha kasta bort mange timer og mange tusen yen i, men det er jeg vel ikke alene om?). Jeg klarte raskt å plukke ut riktig kabel tiltross for at alt sto på Japansk (fikk god hjelp av bildene på boksen men det sier vi ikke til noen). herligheten kosta meg hele 730 yen (47 kr), men jeg synes det var vært det! På Chiba stasjon spiste meg og verts moren min kinesiske nudler (det er oss to som har vært "vi" hele tiden, plus Honda-san mens vi var på skolen). Da vi hadde kommet oss godt hjem, fikk jeg kobla ting ordentlig opp og begynte så smått å blogge på gårsdagens blogg.
jeg avslutter her for dagen, den første skoledagen min kommer om ikke så lenge...
ps. Du kan klikke på bildene på siden eller bilder tabben på toppen for å komme til picasa siden min der alle bildene jeg tar havner.
Honda-san og meg reiste først til Tokyo stasjon, som jeg bare må si er gigantisk! derfra tok vi høyhastighetstog til Soga stasjon og bytta der til SotoBô-Line der passerte vi en stasjon som het Honda, noe som Honda-san var veldig energisk til å fortelle om. Stasjonen etter Honda var Toke, og det var her vi skulle av. Du kan jo tenke deg hvor spent jeg var, nå skulle jeg endelig møte familien!!! da vi kom opp rulletrappa så jeg at Honda-san vinka, også så jeg familien. De to barna (Ginta og Kanon) klarte nesten ikke å stå stille, og hele familien var tydelig begeistret over å se meg. Honda-san tilbød seg å ta bilde av oss, også etter å ha snakka litt med dem om hvordan reisen var og litt om meg, dro han hjem selv. Det gjorde vi også, etter noen minutters gange var vi framme ved huset og jeg ble møtt av hunden deres, Bazz. og vel inne i huset, så jeg kattene Bisco (den sorte på bildene) og Do. De har et dyr til som er et japansk dverg flyge ekorn ved navn Kai, som det nesten er umulig å få et ordentlig bilde av siden den er så sky. Da jeg kom inn i huset og Bisco fikk se meg, fikk den et ganske forskrekka uttrykk (i den grad katter kan endre uttrykk), Do derimot er for gammel til å bry seg noe større virker det som.
Jeg fikk en liten omvisning i huset og fikk se rommet mitt, og "sengen" min kalt "Futon". Jeg ble litt overraska, men tenkte at speider som jeg er så kommer jo dette til å bli behagelig. Ganske riktig det var det, mulig at det hjalp at jeg var dausliten etter reisen og etter å ha traska rundt i Tokyo en hel dag, men jeg sover fremdeles ganske godt på den.
Dagen etter fikk jeg sover overraskene lenge og så dro vi til nærmeste elektronikk forrenting og så etter ny kabel til pc'en min, eller eventuelt et adapter, sånn at jeg kan slippe å gå tom for strøm og bare sitte igjen med en dum liten ting som jeg ikke kan gjøre annet med enn å kaste den etter noen. Uheldigvis hadde de ikke det der, men heldig vis så kunne de fortelle oss hvor vi kunne finne det, i Chiba sentrum, ikke så langt unna stasjonen. men nå skulle jeg snart til Inage High School og se skolen som jeg skall gå på de neste 9 månedene.
Skolen ligger et lite stykke unne Inagekaigen stasjon, ca 15 min tor jeg det er... også litt kronglete vei, men ikke verre enn at jeg ikke klarer å huske den. På skolen fikk jeg møte kontaktlæreren min, og så klassen. Jeg var ganske spent før jeg skulle møte klassen, men da de bryter ut i gledes rop når jeg kommer inn i klasserommet klarte jeg å slappe litt bedre av. Jeg tror de fleste av dem var ganske beskjedne, for det kom ikke så mange spørsmål da, men de som hadde funnet meg på face kom raskt fram og hilste på meg så snart de fikk muligheten. Etter å ha møtt klassen bar det til rektors kontor, og jeg skulle snakke med ham. Jeg fikk høre i etterkant at han var blitt imponert da han fikk vite at jeg har 10 år med karate bak meg, så det var litt morro. Jeg fikk også litt info, blant annet kart over skolen, timeplan, også tok jeg bilde til skolebeviset mitt. Jeg fikk også vite at klassen jeg skal være i (2I) reiser til USA og Canada idag, så derfor skal jeg ha de neste 2 ukene med skole sammen med 3I. Det kan bli ganske interessant, etter som at to av lærerne de har er fra henholdsvis New Zealand og USA. Totalt så er det 5 engelskspråklige lærere på Inage, tre fra USA, en Britisk og en fra New Zealand. Jeg fikk møte dem alle sammen iløpet av den første dagen, de var alle sammen overraska over at jeg kom fra Norge for å gå på skole i Japan, de var alle sammen hyggelige så det kan bli morro å ha dem som lærere framover. Nå var tiden kommet for en omvisning på skolen og først nå la jeg merke til hvor stor det var, det er en gigantisk gymsal, og under så har Kendo og Judo hver sin hall, og like utafor er det svømmebasseng. jeg fikk også se kontoret til gymlærerne og fikk litt info om gymtøy som jeg måtte ha og sko.
På veien hjem tok vi Monotrain til Chiba for å kjøpe pc kabel. Monotrain er et tog som går overbyen, skinnende som den følger er overtaket så derfor henger toget og slenger litt fram og tilbake når det durer gjennom byen, med alle husene og folkende under seg er det noe å anbefale bare for å ha gjort det om du noen gang skulle finne deg selv i Japan. Butikken som vi skulle til lå like ved stasjonen og på veien passerte vi et skolekorps som spilte overraskende bra musikk inne på stasjonsområdet. Da vi gikk inn i butikken i første etasje ble vi ganske raskt sent opp i andre da de fikk forklart for seg hva vi var ute etter. I andre etasje var det nok en runde med forklaringer før vi til slutt fant det vi trengte (Ja, butikken er så stor at den trenger flere etasjer å spre seg på, og ja, det er bare elektronikk og data ting der. Lettere sagt, en butikk jeg kunne ha kasta bort mange timer og mange tusen yen i, men det er jeg vel ikke alene om?). Jeg klarte raskt å plukke ut riktig kabel tiltross for at alt sto på Japansk (fikk god hjelp av bildene på boksen men det sier vi ikke til noen). herligheten kosta meg hele 730 yen (47 kr), men jeg synes det var vært det! På Chiba stasjon spiste meg og verts moren min kinesiske nudler (det er oss to som har vært "vi" hele tiden, plus Honda-san mens vi var på skolen). Da vi hadde kommet oss godt hjem, fikk jeg kobla ting ordentlig opp og begynte så smått å blogge på gårsdagens blogg.
jeg avslutter her for dagen, den første skoledagen min kommer om ikke så lenge...
ps. Du kan klikke på bildene på siden eller bilder tabben på toppen for å komme til picasa siden min der alle bildene jeg tar havner.
|
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Legg inn en kommentar