Så, som jeg tror dere skjønte (om dere leste forrige innlegg da) så funka ikke ting med den vertsfamilien jeg hadde. Fikk ikke lov til å bruke pc'en, de var ganske strenge med hva jeg kunne og ikke kunne gjøre. Vi hadde store problemer med å kommunisere og når jeg først følte at de forsto hva jeg sa, så virke det ikke som at de brydde seg. Så av den grunn er jeg nå midt i byttet mellom to familier. Foreløpig bor jeg hjemme oss en av kontaktpersonene mine her i Japan, Honda-san er navnet og de er kjempehyggelige :D Jeg er virkelig glad for muligheten til å bo hos dem, selv om det bare er for en liten stund. Nå som japansken min heldigvis er på bedringens vei, og moren i huset snakker litt engelsk klarer vi faktisk å føre en noenlunde fornuftig samtale. De har to barn, en gutt som bor i Tokyo og går på universitet, og en jente som er litt yngre enn meg, og går på high school ikke så langt herfra. De har også en hund, 9 år gammel labrador som oppfører seg som en valp og har en veldig stor forkjærlighet for tøfler og sko xD
I går var det halloween feiring på skolen, så da hadde alle engelsklærerne kledd seg ut og gikk rundt på skolen og delte ut godteri til alle som spurte. Jeg må si at det har vært en feiring som jeg ikke kommer til å glemme så lett, spesielt kostymene kommer til å sitte godt i minne
Du kan se alle bildene fra gårsdagen i Picasa albumet Halloween. I engelsk timen i går skulle vi begynne å lage en tegneserie, og som en ekte xkcd fan så blir nok min i litt samme stil. Etter engelsk skulle jeg egentlig ha Japansk, merk egentlig. Paul og jeg hadde blitt stående å snakke mens de andre gikk, og jeg lurte litt på hva som var i kontroll rommet, så vi låste oss inn og oppdaget et miksebord, pc, høyttalere, kassevis med kabler og noen proffe mikrofoner. På vei ut igjen spurte han om jeg ikke hadde lyst til å hjelpe 3I med å lage Jack-o-Lanterns. "hmm... japansk som jeg ikke skjønner så mye av uansett, eller lage Jack-o-Lanters..." Som du sikkert skjønner så var ikke det et vanskelig valg og resultatet ligger ute på Picasa ;)
Etter skolen igår dro jeg for å kjøpe inn flere linser ettersom at jeg gikk med det siste parret på meg. Jeg var så heldig at jeg Junta var villig til å bli med og fungere som tolk, og uten han er jeg litt usikker på hvor bra det hadde gått. Vel framme oss optikeren her i Toke, ble det ymse tester av synet. Han ene legen som var der hadde faktisk vært i Norge for ikke så lenge siden, og ga meg bakoversveis da han kom med noen norske gloser. Det var utrolig morro å møte noen som faktisk har vært i Norge. Hele prosessen tok litt over en time, og kommer til å koste meg 22.550 yen (0.o) dette inkluderer heldigvis 3 måneder med linser. Han mannen sa at om jeg hadde helseforsikring så kunne jeg få igjen penger på den, jeg er litt usikker på det, men lever i håpet. Mamma kan sikkert være så grei å sjekke det for meg. Det som var litt dumt var at jeg hadde bare litt over 4000 yen med meg, og siden de ikke hadde mulighet for å ta imot betaling med kort ble det plutselig litt komplisert. Jappser som de er fant de enkelt og greit ut at jeg bare kan komme tilbake om noen dager og betale for varene da. Det var en ganske overraskende løsning, men jeg var ikke vond å be, så med posen men linser i den ene hånda og bagen i den andre dro Junta og meg derfra og kjøpte oss litt fôr før vi skulle dra hjem. Nå er jeg elendig når det kommer til å huske navn på japanske retter, men det var noe friterte blekksprut greier, vår løk og en eller annen saus som jeg tror var majones pluss noen andre skumle greier som jeg frykter var sunt. Anyhow, det var kjempe godt, om litt vell varmt xD
Planen for i dag er litt mangelfull, men jeg tror jeg kommer til å kjøpe meg et speilrefleks kamera idag eller i morra :D skal i vært fall ut og sjekke litt, så får se hvordan det går (H)
I går var det halloween feiring på skolen, så da hadde alle engelsklærerne kledd seg ut og gikk rundt på skolen og delte ut godteri til alle som spurte. Jeg må si at det har vært en feiring som jeg ikke kommer til å glemme så lett, spesielt kostymene kommer til å sitte godt i minne
 |
| Fra Halloween |
 |
| Fra Halloween |
Du kan se alle bildene fra gårsdagen i Picasa albumet Halloween. I engelsk timen i går skulle vi begynne å lage en tegneserie, og som en ekte xkcd fan så blir nok min i litt samme stil. Etter engelsk skulle jeg egentlig ha Japansk, merk egentlig. Paul og jeg hadde blitt stående å snakke mens de andre gikk, og jeg lurte litt på hva som var i kontroll rommet, så vi låste oss inn og oppdaget et miksebord, pc, høyttalere, kassevis med kabler og noen proffe mikrofoner. På vei ut igjen spurte han om jeg ikke hadde lyst til å hjelpe 3I med å lage Jack-o-Lanterns. "hmm... japansk som jeg ikke skjønner så mye av uansett, eller lage Jack-o-Lanters..." Som du sikkert skjønner så var ikke det et vanskelig valg og resultatet ligger ute på Picasa ;)
Etter skolen igår dro jeg for å kjøpe inn flere linser ettersom at jeg gikk med det siste parret på meg. Jeg var så heldig at jeg Junta var villig til å bli med og fungere som tolk, og uten han er jeg litt usikker på hvor bra det hadde gått. Vel framme oss optikeren her i Toke, ble det ymse tester av synet. Han ene legen som var der hadde faktisk vært i Norge for ikke så lenge siden, og ga meg bakoversveis da han kom med noen norske gloser. Det var utrolig morro å møte noen som faktisk har vært i Norge. Hele prosessen tok litt over en time, og kommer til å koste meg 22.550 yen (0.o) dette inkluderer heldigvis 3 måneder med linser. Han mannen sa at om jeg hadde helseforsikring så kunne jeg få igjen penger på den, jeg er litt usikker på det, men lever i håpet. Mamma kan sikkert være så grei å sjekke det for meg. Det som var litt dumt var at jeg hadde bare litt over 4000 yen med meg, og siden de ikke hadde mulighet for å ta imot betaling med kort ble det plutselig litt komplisert. Jappser som de er fant de enkelt og greit ut at jeg bare kan komme tilbake om noen dager og betale for varene da. Det var en ganske overraskende løsning, men jeg var ikke vond å be, så med posen men linser i den ene hånda og bagen i den andre dro Junta og meg derfra og kjøpte oss litt fôr før vi skulle dra hjem. Nå er jeg elendig når det kommer til å huske navn på japanske retter, men det var noe friterte blekksprut greier, vår løk og en eller annen saus som jeg tror var majones pluss noen andre skumle greier som jeg frykter var sunt. Anyhow, det var kjempe godt, om litt vell varmt xD
Planen for i dag er litt mangelfull, men jeg tror jeg kommer til å kjøpe meg et speilrefleks kamera idag eller i morra :D skal i vært fall ut og sjekke litt, så får se hvordan det går (H)
Den siste uken har jeg ikke fått lov til å bruke pc'en min på grunn av at vertsfamilien min syntes ikke at jeg brydde meg, og ikke virka takknemlig over det de gjorde for meg. I etterpåklokskapens lys så kan jeg vel egentlig si meg enig i det, men det å nekte meg tilgang til pc'en min syntes jeg var altfor drøyt. Jeg håper og tror nå riktig nok at ting er i ferd med å bedre seg ikke minst siden jeg sitter og skriver dette :P
På skolen går det kjempe bra, klassen min vendte tilbake fra Canada, og USA nå sist fredag. Da var det gjensynsglede og stor stas, med masser av godteri og overraskende mange gaver til meg fra jentene i klassen xD
I mangel av tilgang på pcen og litt liten forståelse for hva som foregår i timene hvor læreren snakker japansk har jeg i mangel på noe å tegne begynt å skrive noe som jeg tror kan bli noe, har skrevet i 5 dager og har akk blitt ferdig med prologen. Jeg er veldig spent på hva det kan bli ettervert. Er nå riktig nok litt usikker på om jeg skal legge den ut på nett, og eventuelt på hvilket språk... forslag? Gjerne seriøse av den typen som norsk eller engelsk... eller kanskje begge er en idé?
For de som kjenner meg så vet de at jeg eter som en hest, eller eter hesten i forsøket. Jeg tror derfor at jeg trykt kan si at jeg tror jeg har klart å halvere kaloriinntaket mitt her borte xD Men jeg tror jeg veier litt opp ved å drikke en halvliter cola på skolen, som niste.
Nå er dessverre tiden min på pc'en for idag brukt opp :( skal skrible litt mer når jeg får sjangsen.
På skolen går det kjempe bra, klassen min vendte tilbake fra Canada, og USA nå sist fredag. Da var det gjensynsglede og stor stas, med masser av godteri og overraskende mange gaver til meg fra jentene i klassen xD
I mangel av tilgang på pcen og litt liten forståelse for hva som foregår i timene hvor læreren snakker japansk har jeg i mangel på noe å tegne begynt å skrive noe som jeg tror kan bli noe, har skrevet i 5 dager og har akk blitt ferdig med prologen. Jeg er veldig spent på hva det kan bli ettervert. Er nå riktig nok litt usikker på om jeg skal legge den ut på nett, og eventuelt på hvilket språk... forslag? Gjerne seriøse av den typen som norsk eller engelsk... eller kanskje begge er en idé?
For de som kjenner meg så vet de at jeg eter som en hest, eller eter hesten i forsøket. Jeg tror derfor at jeg trykt kan si at jeg tror jeg har klart å halvere kaloriinntaket mitt her borte xD Men jeg tror jeg veier litt opp ved å drikke en halvliter cola på skolen, som niste.
Nå er dessverre tiden min på pc'en for idag brukt opp :( skal skrible litt mer når jeg får sjangsen.
Nå sist fredag (9. Oktober) hadde jeg da presentasjonen min av Norge, med tilhørende bilder og litt musikk. Jeg tok også og ga klassen en bok på japansk om Norge med mange fine bilder fra hele Norge. Boka ble kjempe godt mottatt og jeg tror at alle i klassen, inklusivt læreren, allerede har stått og sett gjennom den.
Jeg starta foredraget med noen enkle fakta om Norge og noen raske sammenligninger mot Japan, så gikk jeg igjennom en del bilder som jeg og vener har tatt (må nesten takke Janne, Wårin og JC for en del av de bildene). Alt utenom musikk hadde jeg selvfølgelig lagt inn i en powerpoint, og imotsetning til oss i Norge så virker det som at detta med personlig laptop for studenter og for ikke å snakke om bruk av powerpoint ikke er så vanlig som det har blitt i Norge
så langt kom jeg før jeg ikke fikk lov til å bruke pc'en min lengre... skal se om jeg kan gjøre meg ferdig senere...
Jeg starta foredraget med noen enkle fakta om Norge og noen raske sammenligninger mot Japan, så gikk jeg igjennom en del bilder som jeg og vener har tatt (må nesten takke Janne, Wårin og JC for en del av de bildene). Alt utenom musikk hadde jeg selvfølgelig lagt inn i en powerpoint, og imotsetning til oss i Norge så virker det som at detta med personlig laptop for studenter og for ikke å snakke om bruk av powerpoint ikke er så vanlig som det har blitt i Norge
så langt kom jeg før jeg ikke fikk lov til å bruke pc'en min lengre... skal se om jeg kan gjøre meg ferdig senere...
Så nå har det blitt søndag her i Japan, og jeg la merke til at jeg ikke hadde blogga på ganske mange dagene nå. Så derfor har jeg skrapa sammen et lite sammendrag fra de siste dagene. På skolen har ting gått seg ganske bra til, jeg har hatt tysk på japansk og vært med på SportsDay, der vi spilte basketball og dogdeball. Og jeg hadde en presentasjon av Norge for klassen, med masser av bilder som jeg og venner har tatt og litt musikk. Vi hadde også en liten høststorm på besøk.
Jeg husker ikke stort av det som skjedde mellom forrige blogpost og tysk timen, men de to timene med tysk kommer jeg nok til å huske en stund. I Tysk klassen for 3. klassingene er det fem stykker pluss meg (fem jenter altså). Så en ganske liten og fin klasse, som jeg tror jeg tror er en fordel for meg siden jeg ikke har hatt tysk på noe som helst vis før. Vi starta med en liten gjennomgang av hvilken dag det var, også en liten gjennomgang av leksa. Det var omtrent nå jeg for første gang var nødt til å lese tysk, en nokså skremmende tanke. Det jeg skulle lese var noen setninger som de andre hadde fått i lekse å oversette fra japansk til tysk, jeg var heldig nok til å slippe japansk delen og kunne nøye meg med å lese det tyske. I all beskjedenhet må jeg si at det gikk ganske bra sånn alt i alt, jeg skjønte nesten alt som jeg leste. Da vi var kommet til den andre halvdelen av dobbelttimen skulle vi begynne å lese fra Grimms eventyr, denne gangen var det Rødhette som sto på planen, Rotkäppchen på tysk for de som lurte. Da jeg skulle begynne på den andre delen av stykke ble det helt plutselig dørgende stille! De som har møtt noen japanske tenåringsjenter vet at de snakker så godt som hele tiden og når de da først holder kjeft så er det som regel fordi de sover. Så når de nå ble stille så lurte jeg på hva i helvete som hadde skjedd. Du kan vel si at stillheten holdt på å skremme livsjiten ut av meg! Men jeg var bedt om å lese, så lese var det jeg gjorde. Da jeg var ferdig sa læreren noe på tysk som jeg ikke helt fikk med meg (men jeg tror det var et komplement), og så skjedde det to veldig rare ting; 1. alle begynte å klappe, 2. læreren lurte på hvor lenge jeg hadde studert tysk! Jeg kan med hånden på hjerte og tjue fingre i nesa, si at hun fikk et lettere forfjamset uttrykk da jeg sa at dette var den første timen min noen sinne xD
På Torsdag var da denne "lette sommerbrisen" traff oss og ting ble lettere kaotisk kan du si. Jeg labba til stasjonen som jeg pleier, på toget møtte jeg en av de andre fra klassen som bor hakket lengre unna skolen enn det jeg gjør. Vi ble stående og snakke litt mens det bare ble trangere og trangere på toget. Ettersom at det var strålende vær da jeg gikk hjemme fra, tokk jeg ikke med meg en paraply, det var egentlig likegreit. For etter som at dagen gikk så jeg stadig flere som fikk paraplyene sine vrengt på grunn av all vinden. Ikke at de paraplyene hjalp så mye at det gjorde heller, noe siden vinden hadde en liten tendens til å få det til å regne sidelengs. Normalt når jeg tar toget til skolen så er det først til Soga, og derfra til Inagekaigan. Denne gangen derimot sa hun jeg reiste med at vi burde bli sittende på til vi var i Chiba, siden jeg ikke hadde noen anelse om hva som var lurest så bare sneik jeg meg med og gjorde det beste ut av det. I Chiba møtte vi to jenter til som vi reiste videre med derfra, og det var nå vi virkelig fikk erfare hvor stor påvirkning denne stormen hadde på togene. Ettersom at japsene strever etter å ha så få ulykker som mulig ble det ganske fort mange tog som ble innstilt og enda flere kansellert. I Chiba var det så tettpakka med folk at om man skulle nyse, sa uansett hva man prøvde å gjøre noe med det, så var man dømt til å treffe noen i øret. Jeg er rimelig sikker på at det var flere enn 500 folk der inne som alle prøvde å komme seg på det første og beste toget som gikk tilnærme i dere retning. Så her nå kan jeg ganske trykt si at jeg vet hvordan sardiner på boks, og smøreost på tube har det, og alt sammen i den beste (eller verste) rushtrafikken i Japan. Da vi endelig klarte å skvise oss på et tog til Inage (ikke Inagekaigan, men Inage) begynte ting å gå bedre for oss. Fra Inage stasjon tog vi buss til skolen. Jeg må si at dette med skoleuniform i Japan er en ganske fin ting, spessielt når skoleuniformen for jenter involverer skjørt, og veien fra stasjonen til bussholdeplassen var det ganske mange lavtgående vindkast kan dere få lov til å tenke dere hva som skjedde =)
Så da vi endelig kom oss til skolen var vi bare en time forsinka og jeg hadde da klart å bli ganske sliten i beina av all traskingen og ståingen. Så når det eneste som sto på planen var SportsDay, og med den hørte det med ganske mye skriking, stillesitting, basket' og dodgeball. Det var kjempe moro selv om vi ikke vant noen kamper gjorde jentene det overraskende bra i basket' matchene sine. Hjalp det? nei, for her var det to omganger per match, en med jentene og en med gutta. På veien hjem var det blitt skyfri himmel og nærmere 25 varmegrader ute. Det som var litt nedtur derimot var at det fremdeles var ganske stor forsinkelse på togene, jeg ble stående i en time for å vente på toget som gikk hjemover. Heldig som jeg er, så fikk jeg selskap de siste 20 sekundene av ventetiden og på toget til Soga.
Dette var alt for nå, skal se om jeg klarer å legge ut mer i kveld eller i morra.
Jeg husker ikke stort av det som skjedde mellom forrige blogpost og tysk timen, men de to timene med tysk kommer jeg nok til å huske en stund. I Tysk klassen for 3. klassingene er det fem stykker pluss meg (fem jenter altså). Så en ganske liten og fin klasse, som jeg tror jeg tror er en fordel for meg siden jeg ikke har hatt tysk på noe som helst vis før. Vi starta med en liten gjennomgang av hvilken dag det var, også en liten gjennomgang av leksa. Det var omtrent nå jeg for første gang var nødt til å lese tysk, en nokså skremmende tanke. Det jeg skulle lese var noen setninger som de andre hadde fått i lekse å oversette fra japansk til tysk, jeg var heldig nok til å slippe japansk delen og kunne nøye meg med å lese det tyske. I all beskjedenhet må jeg si at det gikk ganske bra sånn alt i alt, jeg skjønte nesten alt som jeg leste. Da vi var kommet til den andre halvdelen av dobbelttimen skulle vi begynne å lese fra Grimms eventyr, denne gangen var det Rødhette som sto på planen, Rotkäppchen på tysk for de som lurte. Da jeg skulle begynne på den andre delen av stykke ble det helt plutselig dørgende stille! De som har møtt noen japanske tenåringsjenter vet at de snakker så godt som hele tiden og når de da først holder kjeft så er det som regel fordi de sover. Så når de nå ble stille så lurte jeg på hva i helvete som hadde skjedd. Du kan vel si at stillheten holdt på å skremme livsjiten ut av meg! Men jeg var bedt om å lese, så lese var det jeg gjorde. Da jeg var ferdig sa læreren noe på tysk som jeg ikke helt fikk med meg (men jeg tror det var et komplement), og så skjedde det to veldig rare ting; 1. alle begynte å klappe, 2. læreren lurte på hvor lenge jeg hadde studert tysk! Jeg kan med hånden på hjerte og tjue fingre i nesa, si at hun fikk et lettere forfjamset uttrykk da jeg sa at dette var den første timen min noen sinne xD
På Torsdag var da denne "lette sommerbrisen" traff oss og ting ble lettere kaotisk kan du si. Jeg labba til stasjonen som jeg pleier, på toget møtte jeg en av de andre fra klassen som bor hakket lengre unna skolen enn det jeg gjør. Vi ble stående og snakke litt mens det bare ble trangere og trangere på toget. Ettersom at det var strålende vær da jeg gikk hjemme fra, tokk jeg ikke med meg en paraply, det var egentlig likegreit. For etter som at dagen gikk så jeg stadig flere som fikk paraplyene sine vrengt på grunn av all vinden. Ikke at de paraplyene hjalp så mye at det gjorde heller, noe siden vinden hadde en liten tendens til å få det til å regne sidelengs. Normalt når jeg tar toget til skolen så er det først til Soga, og derfra til Inagekaigan. Denne gangen derimot sa hun jeg reiste med at vi burde bli sittende på til vi var i Chiba, siden jeg ikke hadde noen anelse om hva som var lurest så bare sneik jeg meg med og gjorde det beste ut av det. I Chiba møtte vi to jenter til som vi reiste videre med derfra, og det var nå vi virkelig fikk erfare hvor stor påvirkning denne stormen hadde på togene. Ettersom at japsene strever etter å ha så få ulykker som mulig ble det ganske fort mange tog som ble innstilt og enda flere kansellert. I Chiba var det så tettpakka med folk at om man skulle nyse, sa uansett hva man prøvde å gjøre noe med det, så var man dømt til å treffe noen i øret. Jeg er rimelig sikker på at det var flere enn 500 folk der inne som alle prøvde å komme seg på det første og beste toget som gikk tilnærme i dere retning. Så her nå kan jeg ganske trykt si at jeg vet hvordan sardiner på boks, og smøreost på tube har det, og alt sammen i den beste (eller verste) rushtrafikken i Japan. Da vi endelig klarte å skvise oss på et tog til Inage (ikke Inagekaigan, men Inage) begynte ting å gå bedre for oss. Fra Inage stasjon tog vi buss til skolen. Jeg må si at dette med skoleuniform i Japan er en ganske fin ting, spessielt når skoleuniformen for jenter involverer skjørt, og veien fra stasjonen til bussholdeplassen var det ganske mange lavtgående vindkast kan dere få lov til å tenke dere hva som skjedde =)
Så da vi endelig kom oss til skolen var vi bare en time forsinka og jeg hadde da klart å bli ganske sliten i beina av all traskingen og ståingen. Så når det eneste som sto på planen var SportsDay, og med den hørte det med ganske mye skriking, stillesitting, basket' og dodgeball. Det var kjempe moro selv om vi ikke vant noen kamper gjorde jentene det overraskende bra i basket' matchene sine. Hjalp det? nei, for her var det to omganger per match, en med jentene og en med gutta. På veien hjem var det blitt skyfri himmel og nærmere 25 varmegrader ute. Det som var litt nedtur derimot var at det fremdeles var ganske stor forsinkelse på togene, jeg ble stående i en time for å vente på toget som gikk hjemover. Heldig som jeg er, så fikk jeg selskap de siste 20 sekundene av ventetiden og på toget til Soga.
Dette var alt for nå, skal se om jeg klarer å legge ut mer i kveld eller i morra.
Den første skoledagen min her i Japan var torsdag 1. Oktober, planen var å møte opp på skolen 08.15 også ha en liten framføring for lærerne før skolen starter. Jeg skulle også ha en framføring for alle elevene, men på grunn av svineinfluensa kunne ikke skolen samles i aulaen, så jeg måtte ta det over høyttaleranlegget til skolen istedet, noe som var både litt stilig og litt skremmende tanke.
For å være tidsnok på skolen var jeg nødt til å stå opp klokka 6.30, og jeg kan trygt si at jeg ikke har vært så tidlig/ seint oppe siden Vollarlanet og TG2009. så det var ganske uvant... Men overraskende nokk våkna jeg av meg selv like over 6 så da pakka jeg sammen "futon" matten jeg sov på sjekka litt mail, spiste frokost og traska min vei mot stasjonen. Den delen gikk greit, men så var det detta med tog. Jeg var akk litt seint ute så jeg løp ned trappene og gikk på det første toget jeg så som jeg viste gikk ruta som jeg skulle ta. Det toget var ganske fult, og etter noen minutter begynte jeg å lure... sto det ikke ett tog på det andre sporet også...? Innen jeg hadde tenkt denne tanken ferdig, hadde toget akk satt seg i bevegelse fra neste stasjon på ruta og jeg skjønte at noe var galt. For den stasjonen som toget skulle ha vært på da, var ikke den stasjonen som toget faktisk dro fra. På neste stasjon var det da raskt av toget sammen med en hel annen bøling med mennesker raskt over brua og på toget som akk trilla inn på det andre sporet. Så da bar det tilbake til Toke, og deretter bytte i Soga til jeg kunne gå av på riktig stasjon, denne gangen gikk alt bra! Så med de 15 minuttene som det tok å gå fra stasjonen til skolen ble jeg bare 30 min forsinka...
På skolen ble jeg møtt med et letta smil og vist til klasserommet, på veien møtte jeg en av jentene i klassen min som faktisk var litt seinere enn meg og sammen labba vi til auditoriet for å se en film om kinesisk historie. jeg skjønte ikke stort mer av filmen enn at det var da Kina var delt i tre deler og disse kriga med hverandre om overherredømme over Kina, ca år 200 fikk jeg forklart at det var. Etter det var det science, og da måtte jeg velge, biologi eller kjemi. Sånn noenlunde random valgte jeg kjemi, og der forsto jeg faktisk ganske mye mer enn i forrige time, vi hadde om nøytralisering av syrer med tilhørende biprodukter og andre skummelheter. Læreren var så greit at han skrev om de kjemiske formellene og skrev opp hva de het på engelsk, og med litt hjelp av de jentene i klassen, gikk det faktisk ganske bra.
Resten av dagen var egentlig bare noe uforståelig vrøvl, selv om jentene i klassen (som det forresten er 35 av) klarte å holde dagen interessant. Til lunsj spiste jeg noen ymse bakevarer som jeg ikke aner hva var, men som var godt for en utsulta skrott. Jeg hadde også gym den dagen og ble litt overraska da alle jentene begynte å skifte i klasserommet mens vi gutta måtte ut på verandaen og skifte, strategiske som vi var, venta vi med det til slutten av lunsjpausen. I gymmen på mandager er det kampsport, enten Judo eller Kendo. denne første gangen så jeg på Judo. det jeg la mest merke til var at dette var noe vi hadde gått igjennom på karaten og at jeg tror jeg fint kunne klart meg like bra som dem, men de hadde noen turneringer så jeg kunne dessverre ikke blande meg. Neste gang får jeg forhåpentligvis testa Kendo også.
Etter gymmen var det da på tide for meg å fortelle litt om meg selv til hele skolen, som du sikkert kan tenke deg var jeg ganske nervøs. Det er ikke hver dag du skal holde en framføring for nærmere 600 elever på et språk du ikke kan så mye av som du skulle ønske. Men alt i alt tror jeg at det gikk bra, selv rektor klappa da jeg var ferdig, og det gjorde klassen min også når jeg kom tilbake til klasserommet.
Det var alt for denne gang, ta gjerne å legg igjen en kommentar, og følg bloggen min for å få oppdateringer så snart jeg legger dem ut.
For å være tidsnok på skolen var jeg nødt til å stå opp klokka 6.30, og jeg kan trygt si at jeg ikke har vært så tidlig/ seint oppe siden Vollarlanet og TG2009. så det var ganske uvant... Men overraskende nokk våkna jeg av meg selv like over 6 så da pakka jeg sammen "futon" matten jeg sov på sjekka litt mail, spiste frokost og traska min vei mot stasjonen. Den delen gikk greit, men så var det detta med tog. Jeg var akk litt seint ute så jeg løp ned trappene og gikk på det første toget jeg så som jeg viste gikk ruta som jeg skulle ta. Det toget var ganske fult, og etter noen minutter begynte jeg å lure... sto det ikke ett tog på det andre sporet også...? Innen jeg hadde tenkt denne tanken ferdig, hadde toget akk satt seg i bevegelse fra neste stasjon på ruta og jeg skjønte at noe var galt. For den stasjonen som toget skulle ha vært på da, var ikke den stasjonen som toget faktisk dro fra. På neste stasjon var det da raskt av toget sammen med en hel annen bøling med mennesker raskt over brua og på toget som akk trilla inn på det andre sporet. Så da bar det tilbake til Toke, og deretter bytte i Soga til jeg kunne gå av på riktig stasjon, denne gangen gikk alt bra! Så med de 15 minuttene som det tok å gå fra stasjonen til skolen ble jeg bare 30 min forsinka...
På skolen ble jeg møtt med et letta smil og vist til klasserommet, på veien møtte jeg en av jentene i klassen min som faktisk var litt seinere enn meg og sammen labba vi til auditoriet for å se en film om kinesisk historie. jeg skjønte ikke stort mer av filmen enn at det var da Kina var delt i tre deler og disse kriga med hverandre om overherredømme over Kina, ca år 200 fikk jeg forklart at det var. Etter det var det science, og da måtte jeg velge, biologi eller kjemi. Sånn noenlunde random valgte jeg kjemi, og der forsto jeg faktisk ganske mye mer enn i forrige time, vi hadde om nøytralisering av syrer med tilhørende biprodukter og andre skummelheter. Læreren var så greit at han skrev om de kjemiske formellene og skrev opp hva de het på engelsk, og med litt hjelp av de jentene i klassen, gikk det faktisk ganske bra.
Resten av dagen var egentlig bare noe uforståelig vrøvl, selv om jentene i klassen (som det forresten er 35 av) klarte å holde dagen interessant. Til lunsj spiste jeg noen ymse bakevarer som jeg ikke aner hva var, men som var godt for en utsulta skrott. Jeg hadde også gym den dagen og ble litt overraska da alle jentene begynte å skifte i klasserommet mens vi gutta måtte ut på verandaen og skifte, strategiske som vi var, venta vi med det til slutten av lunsjpausen. I gymmen på mandager er det kampsport, enten Judo eller Kendo. denne første gangen så jeg på Judo. det jeg la mest merke til var at dette var noe vi hadde gått igjennom på karaten og at jeg tror jeg fint kunne klart meg like bra som dem, men de hadde noen turneringer så jeg kunne dessverre ikke blande meg. Neste gang får jeg forhåpentligvis testa Kendo også.
Etter gymmen var det da på tide for meg å fortelle litt om meg selv til hele skolen, som du sikkert kan tenke deg var jeg ganske nervøs. Det er ikke hver dag du skal holde en framføring for nærmere 600 elever på et språk du ikke kan så mye av som du skulle ønske. Men alt i alt tror jeg at det gikk bra, selv rektor klappa da jeg var ferdig, og det gjorde klassen min også når jeg kom tilbake til klasserommet.
Det var alt for denne gang, ta gjerne å legg igjen en kommentar, og følg bloggen min for å få oppdateringer så snart jeg legger dem ut.
På kontoret fikk vi endelig treffe familien vi skulle bo oss, det var en ganske spent stund. Min familie var ikke der, men jeg ble introdusert for Honda-san, han jobber for JYDA og hadde en utvekslingsstudent fra Finland oss seg i fjor. Han er også en veldig god venn av Fukuda (familie navnet til vertsfamilien min). Honda-san er en veldig trivelig fyr, full av energi og humor, tiltross for at han heller ikke kunne noe særlig engelsk klarte han ganske godt å fortelle meg om familien og forberede meg litt. Dette skjedde med god hjelp fra en elektronisk ordbok som det virker som at nesten alle her i Japan har. Fram til Honda-san slutta på jobb var jeg nødt til å vente på kontoret der, heldigvis hold Sanshiro-san meg med selskap, (Han er en Japansk student som har vært et år i USA, tror han sa Oklahoma). Sanshiro-san møtte oss like før vi skulle til Meiji Jingu og var med oss hele dagen. Han er en kjempehyggelig fyr som viste oss rundt og forklart om det var noe vi lurte på.
Honda-san og meg reiste først til Tokyo stasjon, som jeg bare må si er gigantisk! derfra tok vi høyhastighetstog til Soga stasjon og bytta der til SotoBô-Line der passerte vi en stasjon som het Honda, noe som Honda-san var veldig energisk til å fortelle om. Stasjonen etter Honda var Toke, og det var her vi skulle av. Du kan jo tenke deg hvor spent jeg var, nå skulle jeg endelig møte familien!!! da vi kom opp rulletrappa så jeg at Honda-san vinka, også så jeg familien. De to barna (Ginta og Kanon) klarte nesten ikke å stå stille, og hele familien var tydelig begeistret over å se meg. Honda-san tilbød seg å ta bilde av oss, også etter å ha snakka litt med dem om hvordan reisen var og litt om meg, dro han hjem selv. Det gjorde vi også, etter noen minutters gange var vi framme ved huset og jeg ble møtt av hunden deres, Bazz. og vel inne i huset, så jeg kattene Bisco (den sorte på bildene) og Do. De har et dyr til som er et japansk dverg flyge ekorn ved navn Kai, som det nesten er umulig å få et ordentlig bilde av siden den er så sky. Da jeg kom inn i huset og Bisco fikk se meg, fikk den et ganske forskrekka uttrykk (i den grad katter kan endre uttrykk), Do derimot er for gammel til å bry seg noe større virker det som.
Jeg fikk en liten omvisning i huset og fikk se rommet mitt, og "sengen" min kalt "Futon". Jeg ble litt overraska, men tenkte at speider som jeg er så kommer jo dette til å bli behagelig. Ganske riktig det var det, mulig at det hjalp at jeg var dausliten etter reisen og etter å ha traska rundt i Tokyo en hel dag, men jeg sover fremdeles ganske godt på den.
Dagen etter fikk jeg sover overraskene lenge og så dro vi til nærmeste elektronikk forrenting og så etter ny kabel til pc'en min, eller eventuelt et adapter, sånn at jeg kan slippe å gå tom for strøm og bare sitte igjen med en dum liten ting som jeg ikke kan gjøre annet med enn å kaste den etter noen. Uheldigvis hadde de ikke det der, men heldig vis så kunne de fortelle oss hvor vi kunne finne det, i Chiba sentrum, ikke så langt unna stasjonen. men nå skulle jeg snart til Inage High School og se skolen som jeg skall gå på de neste 9 månedene.
Skolen ligger et lite stykke unne Inagekaigen stasjon, ca 15 min tor jeg det er... også litt kronglete vei, men ikke verre enn at jeg ikke klarer å huske den. På skolen fikk jeg møte kontaktlæreren min, og så klassen. Jeg var ganske spent før jeg skulle møte klassen, men da de bryter ut i gledes rop når jeg kommer inn i klasserommet klarte jeg å slappe litt bedre av. Jeg tror de fleste av dem var ganske beskjedne, for det kom ikke så mange spørsmål da, men de som hadde funnet meg på face kom raskt fram og hilste på meg så snart de fikk muligheten. Etter å ha møtt klassen bar det til rektors kontor, og jeg skulle snakke med ham. Jeg fikk høre i etterkant at han var blitt imponert da han fikk vite at jeg har 10 år med karate bak meg, så det var litt morro. Jeg fikk også litt info, blant annet kart over skolen, timeplan, også tok jeg bilde til skolebeviset mitt. Jeg fikk også vite at klassen jeg skal være i (2I) reiser til USA og Canada idag, så derfor skal jeg ha de neste 2 ukene med skole sammen med 3I. Det kan bli ganske interessant, etter som at to av lærerne de har er fra henholdsvis New Zealand og USA. Totalt så er det 5 engelskspråklige lærere på Inage, tre fra USA, en Britisk og en fra New Zealand. Jeg fikk møte dem alle sammen iløpet av den første dagen, de var alle sammen overraska over at jeg kom fra Norge for å gå på skole i Japan, de var alle sammen hyggelige så det kan bli morro å ha dem som lærere framover. Nå var tiden kommet for en omvisning på skolen og først nå la jeg merke til hvor stor det var, det er en gigantisk gymsal, og under så har Kendo og Judo hver sin hall, og like utafor er det svømmebasseng. jeg fikk også se kontoret til gymlærerne og fikk litt info om gymtøy som jeg måtte ha og sko.
På veien hjem tok vi Monotrain til Chiba for å kjøpe pc kabel. Monotrain er et tog som går overbyen, skinnende som den følger er overtaket så derfor henger toget og slenger litt fram og tilbake når det durer gjennom byen, med alle husene og folkende under seg er det noe å anbefale bare for å ha gjort det om du noen gang skulle finne deg selv i Japan. Butikken som vi skulle til lå like ved stasjonen og på veien passerte vi et skolekorps som spilte overraskende bra musikk inne på stasjonsområdet. Da vi gikk inn i butikken i første etasje ble vi ganske raskt sent opp i andre da de fikk forklart for seg hva vi var ute etter. I andre etasje var det nok en runde med forklaringer før vi til slutt fant det vi trengte (Ja, butikken er så stor at den trenger flere etasjer å spre seg på, og ja, det er bare elektronikk og data ting der. Lettere sagt, en butikk jeg kunne ha kasta bort mange timer og mange tusen yen i, men det er jeg vel ikke alene om?). Jeg klarte raskt å plukke ut riktig kabel tiltross for at alt sto på Japansk (fikk god hjelp av bildene på boksen men det sier vi ikke til noen). herligheten kosta meg hele 730 yen (47 kr), men jeg synes det var vært det! På Chiba stasjon spiste meg og verts moren min kinesiske nudler (det er oss to som har vært "vi" hele tiden, plus Honda-san mens vi var på skolen). Da vi hadde kommet oss godt hjem, fikk jeg kobla ting ordentlig opp og begynte så smått å blogge på gårsdagens blogg.
jeg avslutter her for dagen, den første skoledagen min kommer om ikke så lenge...
ps. Du kan klikke på bildene på siden eller bilder tabben på toppen for å komme til picasa siden min der alle bildene jeg tar havner.
Honda-san og meg reiste først til Tokyo stasjon, som jeg bare må si er gigantisk! derfra tok vi høyhastighetstog til Soga stasjon og bytta der til SotoBô-Line der passerte vi en stasjon som het Honda, noe som Honda-san var veldig energisk til å fortelle om. Stasjonen etter Honda var Toke, og det var her vi skulle av. Du kan jo tenke deg hvor spent jeg var, nå skulle jeg endelig møte familien!!! da vi kom opp rulletrappa så jeg at Honda-san vinka, også så jeg familien. De to barna (Ginta og Kanon) klarte nesten ikke å stå stille, og hele familien var tydelig begeistret over å se meg. Honda-san tilbød seg å ta bilde av oss, også etter å ha snakka litt med dem om hvordan reisen var og litt om meg, dro han hjem selv. Det gjorde vi også, etter noen minutters gange var vi framme ved huset og jeg ble møtt av hunden deres, Bazz. og vel inne i huset, så jeg kattene Bisco (den sorte på bildene) og Do. De har et dyr til som er et japansk dverg flyge ekorn ved navn Kai, som det nesten er umulig å få et ordentlig bilde av siden den er så sky. Da jeg kom inn i huset og Bisco fikk se meg, fikk den et ganske forskrekka uttrykk (i den grad katter kan endre uttrykk), Do derimot er for gammel til å bry seg noe større virker det som.
Jeg fikk en liten omvisning i huset og fikk se rommet mitt, og "sengen" min kalt "Futon". Jeg ble litt overraska, men tenkte at speider som jeg er så kommer jo dette til å bli behagelig. Ganske riktig det var det, mulig at det hjalp at jeg var dausliten etter reisen og etter å ha traska rundt i Tokyo en hel dag, men jeg sover fremdeles ganske godt på den.
Dagen etter fikk jeg sover overraskene lenge og så dro vi til nærmeste elektronikk forrenting og så etter ny kabel til pc'en min, eller eventuelt et adapter, sånn at jeg kan slippe å gå tom for strøm og bare sitte igjen med en dum liten ting som jeg ikke kan gjøre annet med enn å kaste den etter noen. Uheldigvis hadde de ikke det der, men heldig vis så kunne de fortelle oss hvor vi kunne finne det, i Chiba sentrum, ikke så langt unna stasjonen. men nå skulle jeg snart til Inage High School og se skolen som jeg skall gå på de neste 9 månedene.
Skolen ligger et lite stykke unne Inagekaigen stasjon, ca 15 min tor jeg det er... også litt kronglete vei, men ikke verre enn at jeg ikke klarer å huske den. På skolen fikk jeg møte kontaktlæreren min, og så klassen. Jeg var ganske spent før jeg skulle møte klassen, men da de bryter ut i gledes rop når jeg kommer inn i klasserommet klarte jeg å slappe litt bedre av. Jeg tror de fleste av dem var ganske beskjedne, for det kom ikke så mange spørsmål da, men de som hadde funnet meg på face kom raskt fram og hilste på meg så snart de fikk muligheten. Etter å ha møtt klassen bar det til rektors kontor, og jeg skulle snakke med ham. Jeg fikk høre i etterkant at han var blitt imponert da han fikk vite at jeg har 10 år med karate bak meg, så det var litt morro. Jeg fikk også litt info, blant annet kart over skolen, timeplan, også tok jeg bilde til skolebeviset mitt. Jeg fikk også vite at klassen jeg skal være i (2I) reiser til USA og Canada idag, så derfor skal jeg ha de neste 2 ukene med skole sammen med 3I. Det kan bli ganske interessant, etter som at to av lærerne de har er fra henholdsvis New Zealand og USA. Totalt så er det 5 engelskspråklige lærere på Inage, tre fra USA, en Britisk og en fra New Zealand. Jeg fikk møte dem alle sammen iløpet av den første dagen, de var alle sammen overraska over at jeg kom fra Norge for å gå på skole i Japan, de var alle sammen hyggelige så det kan bli morro å ha dem som lærere framover. Nå var tiden kommet for en omvisning på skolen og først nå la jeg merke til hvor stor det var, det er en gigantisk gymsal, og under så har Kendo og Judo hver sin hall, og like utafor er det svømmebasseng. jeg fikk også se kontoret til gymlærerne og fikk litt info om gymtøy som jeg måtte ha og sko.
På veien hjem tok vi Monotrain til Chiba for å kjøpe pc kabel. Monotrain er et tog som går overbyen, skinnende som den følger er overtaket så derfor henger toget og slenger litt fram og tilbake når det durer gjennom byen, med alle husene og folkende under seg er det noe å anbefale bare for å ha gjort det om du noen gang skulle finne deg selv i Japan. Butikken som vi skulle til lå like ved stasjonen og på veien passerte vi et skolekorps som spilte overraskende bra musikk inne på stasjonsområdet. Da vi gikk inn i butikken i første etasje ble vi ganske raskt sent opp i andre da de fikk forklart for seg hva vi var ute etter. I andre etasje var det nok en runde med forklaringer før vi til slutt fant det vi trengte (Ja, butikken er så stor at den trenger flere etasjer å spre seg på, og ja, det er bare elektronikk og data ting der. Lettere sagt, en butikk jeg kunne ha kasta bort mange timer og mange tusen yen i, men det er jeg vel ikke alene om?). Jeg klarte raskt å plukke ut riktig kabel tiltross for at alt sto på Japansk (fikk god hjelp av bildene på boksen men det sier vi ikke til noen). herligheten kosta meg hele 730 yen (47 kr), men jeg synes det var vært det! På Chiba stasjon spiste meg og verts moren min kinesiske nudler (det er oss to som har vært "vi" hele tiden, plus Honda-san mens vi var på skolen). Da vi hadde kommet oss godt hjem, fikk jeg kobla ting ordentlig opp og begynte så smått å blogge på gårsdagens blogg.
jeg avslutter her for dagen, den første skoledagen min kommer om ikke så lenge...
ps. Du kan klikke på bildene på siden eller bilder tabben på toppen for å komme til picasa siden min der alle bildene jeg tar havner.
Ok, så dette blir da den først blogg updaten fra Japan. Det er vist ganske mange som lurer på hvordan ting går og hva som har skjedd så langt, så jeg skal prøve å få med flest mulig detaljer her.
De fleste fikk nok med seg at jeg tok flyet som gikk fra Gardermoen kl 16.00 på Søndag (27.09). Du lurer sikkert på om jeg reiste dit alene, men nei det gjorde jeg heldigvis ikke. Jeg hadde Marion Rogne som selskap, og med henne med på turen var det ganske underholdende å reise, tiltross for at det ble lite søvn og mye stille sitting på fly så gikk det overraskende bra. Fra Gardermoen gikk reisen til Arlanda, Stockholm, og etter 2 timer (kl. 19.00) sto den 8 timer lange turen til Beijing, Kina for tur. Flyet for den siste etappen gikk ikke før kl. 16.40 så det var en ganske lang og kjedelig ventetid. Ikke nok med det, flyet var også en time forsinka så den siste stunden var ekstra kjedelig. Da vi endelig landa på Narita, Tokyo var klokka blitt rundt 22.30.
En ting som jeg kommer til å huske en stund fra reisen er antall sikkerhetskontroller det var i Beijing før vi kunne komme over til det område hvor tax-free'en og Gatene var. Tror det totalt var fem stykker, riktig nok så er det Kina, men så mange?!? :S
Etter å ha fanga bagasjen og skrevet noen lapper om hva og hvorfor vi skulle til Japan kunne vi endelig komme oss ut til ankomsthallen og møte vertsfamilien... eller det var det vi trodde, det som faktisk skjedde var at vi ble møtt av Aki-san og Hayashi-san, sammen med dem sto også tre stykk svensker og en danske som tydeligvis også skulle være ett år i Japan. Da jeg fikk se dem kom jeg på at jeg hadde sett svenskene både i Stockholm og i Beijing! Men det var ikke til så mye hjelp lengre. Etter at introduksjonen var unnagjort skulle vi sende bagasjen til vertsfamilien og bare ta med oss det vi trengte for 2 dager, deretter bar det til det nærmeste hotellet, som det faktisk var ganske god klasse på. De som følte med la merke til at jeg oppdaterte face rett før jeg la meg til å sovne. Vi var blitt fordelt på to rom, et med fire jenter og et med meg og den svenske gutten. Dagen etter var det opp ca 6.30 også ta toget til Tokyo, der dro vi til informasjon kontoret og ble raskt og brutalt skolert og oppdater med ny info. Etter det tro vi til Meiji Jingu, en Shinto tempel som ligger midt i Tokey. Den er bygget til hyllest til Keiser Meiji og hans kone Shoken. De var store poeter og har etterlatt seg ca 130.000 vers tilsammen! Om du har lite å gjøre så kan du lese på wikipedia, det står mer info på den engelske wiki-siden. Etter dette dro vi til en av de store handle gatene i Tokyo (husker ikke hva den heter....), der telte jeg ikke mindre en tre crepè barer (de selger franske/desert pannekaker), noe som tydeligvis er blitt ganske populært i Japan. Jeg tok også en tur innom KiddyLand da jentene shoppa som verst, for å tilfredsstille mine barnslige behov.
Etter dette dro vi til hovedkontoret til JYDA (JYDA er mottager organisasjonen min i Japan) da var det bare tre av oss igjen etter som at han andre svenske gutten skulle reise ganske langt, han dro derfor fra oss like etter besøket til tempelet, og de to andre svenske jentene hadde en annen organisasjon.
ps. mer kommer.....
pps. bilder ligger ute på picasa
De fleste fikk nok med seg at jeg tok flyet som gikk fra Gardermoen kl 16.00 på Søndag (27.09). Du lurer sikkert på om jeg reiste dit alene, men nei det gjorde jeg heldigvis ikke. Jeg hadde Marion Rogne som selskap, og med henne med på turen var det ganske underholdende å reise, tiltross for at det ble lite søvn og mye stille sitting på fly så gikk det overraskende bra. Fra Gardermoen gikk reisen til Arlanda, Stockholm, og etter 2 timer (kl. 19.00) sto den 8 timer lange turen til Beijing, Kina for tur. Flyet for den siste etappen gikk ikke før kl. 16.40 så det var en ganske lang og kjedelig ventetid. Ikke nok med det, flyet var også en time forsinka så den siste stunden var ekstra kjedelig. Da vi endelig landa på Narita, Tokyo var klokka blitt rundt 22.30.
En ting som jeg kommer til å huske en stund fra reisen er antall sikkerhetskontroller det var i Beijing før vi kunne komme over til det område hvor tax-free'en og Gatene var. Tror det totalt var fem stykker, riktig nok så er det Kina, men så mange?!? :S
Etter å ha fanga bagasjen og skrevet noen lapper om hva og hvorfor vi skulle til Japan kunne vi endelig komme oss ut til ankomsthallen og møte vertsfamilien... eller det var det vi trodde, det som faktisk skjedde var at vi ble møtt av Aki-san og Hayashi-san, sammen med dem sto også tre stykk svensker og en danske som tydeligvis også skulle være ett år i Japan. Da jeg fikk se dem kom jeg på at jeg hadde sett svenskene både i Stockholm og i Beijing! Men det var ikke til så mye hjelp lengre. Etter at introduksjonen var unnagjort skulle vi sende bagasjen til vertsfamilien og bare ta med oss det vi trengte for 2 dager, deretter bar det til det nærmeste hotellet, som det faktisk var ganske god klasse på. De som følte med la merke til at jeg oppdaterte face rett før jeg la meg til å sovne. Vi var blitt fordelt på to rom, et med fire jenter og et med meg og den svenske gutten. Dagen etter var det opp ca 6.30 også ta toget til Tokyo, der dro vi til informasjon kontoret og ble raskt og brutalt skolert og oppdater med ny info. Etter det tro vi til Meiji Jingu, en Shinto tempel som ligger midt i Tokey. Den er bygget til hyllest til Keiser Meiji og hans kone Shoken. De var store poeter og har etterlatt seg ca 130.000 vers tilsammen! Om du har lite å gjøre så kan du lese på wikipedia, det står mer info på den engelske wiki-siden. Etter dette dro vi til en av de store handle gatene i Tokyo (husker ikke hva den heter....), der telte jeg ikke mindre en tre crepè barer (de selger franske/desert pannekaker), noe som tydeligvis er blitt ganske populært i Japan. Jeg tok også en tur innom KiddyLand da jentene shoppa som verst, for å tilfredsstille mine barnslige behov.
Etter dette dro vi til hovedkontoret til JYDA (JYDA er mottager organisasjonen min i Japan) da var det bare tre av oss igjen etter som at han andre svenske gutten skulle reise ganske langt, han dro derfor fra oss like etter besøket til tempelet, og de to andre svenske jentene hadde en annen organisasjon.
ps. mer kommer.....
pps. bilder ligger ute på picasa