Så idag våkna jeg overraskende lett, riktig nok ganske godt hjulpet av anlegge til Kazu (vertsbroren min). Så klokka seks slo radioen inn med et volum og en bass som fikk det til å riste i senga mi! Og på en eller annen måte så klarte faktisk vertsbroren min å å forsove seg med 1 time og 20 min. Da var jeg på vei inn på toget og overraskende nok ganske opplagt. For å komme til stasjonen så må jeg sykle i ca 20 min og idag var første gangen jeg gjorde dette på egen hånd. Jeg sykla riktig nok veien igår sammen med Kazu da vi skulle til LakeTown, men likefullt var jeg litt spent på om jeg kom til å huske veien. Heldig vis så hadde jeg god tid på meg og det genetiske navigasjonssystemet sviktet ikke ^^

På skolen var det test idag også, så jeg tilbrakte første time på datarommet, sjekka litt mail og så gjennom ymse videoer på Digg.com. I andre time skulle jeg ha prøve i "Everyday English". Jeg tror det gikk ganske greit til tross for at de papirene jeg skulle få på forhånd for å kunne forberede meg til prøven aldri kom i min besittelse. Tiltross for dette tror jeg at det gikk bra. Noe annet som er litt morro å nevne fra da jeg skulle ta prøven, er at plutselig så var det ingen som viste hvor prøven vår faktisk var, lur som jeg var så hadde jeg tatt med meg den farlig gode boka til Dan Brown, The Lost Symbol, og satter derfor og leste litt idet mens jeg venta på at ting skulle ordne seg. Det viste seg at den ene læreren, som faktisk er halvt mexicansk om jeg ikke husker helt feil hadde glemt å levere den på plassen til Chris, læreren som skulle ha prøven med oss. Litt underholdende forvirring der men det løste seg.

Siden jeg hadde japansk kurs i Chiba idag, og det tar ca en og en halv time å komme seg hjem fra skolen, tok jeg heller og tilbrakte vente tiden på skolen med å surfe litt rundt på nette, se noen TED talks og jobbe litt mer med Japansken. Jeg tok meg også litt tid til å lese mer i boka jeg hadde med meg. Litt i starten var Chris innom og vi snakka løst og fast om kameraer, linser og fotografering sånn generelt. Ganske så behagelig tiltross for at jeg ble kasta ut en halvtime før jeg hadde tenkt til å dra derfra fordi skulle skulle begynne å stenge for dagen. Men jeg brukte heller den ledige halvtimen i Chiba før timen på å lese enda litt mer i The Lost Symbol. Jeg sa det var en farlig god bok! På kurset idag ble det ganske mye uformel læring og vi snakka faktisk en del om Arthur og ridderne av det runde bord xD Også endte jeg opp med å vise læreren min (som heter Keiko om jeg ikke har nevnt det) det jeg hadde jobba med på egenhånd og fra kurset i Norge. Da kurset slutta klokka 19.30 hadde jeg enda 1,5 time igjen til jeg endelig var hjemme. Med en togtur på nesten en time ble det også god tid til å lese, selv om jeg bare hadde sitte plass på det første toget, fra Chiba til Nishi-Funabashi. Etter det var jeg nødt til å stå og lese, litt slitsomt men tida gikk fort, nå vil jeg begynne å kalle den dødelig.

Vel hjemme, etter en sykkel tur som hovedakelig ble navigert utifra juletrelys og flaks fant jeg meg endelig hjemme og kunne slappe av litt. Så snart jeg hadde lagt fra meg bagen ble jeg sent opp på kjøkkenet og det ble diska opp litt middag til meg, ramen, dougnout og appelsin juice smaker sjeldent så godt ^^ Når jeg så var ferdig og hadde kommet meg ned igjen sa Kazu at noen av vennene hans var på vei, og spurte om det var greit. Jeg hadde jo ikke noe imot det, selv om han advarte om at de var kjempehyggelige om enn litt gangster preget. Når de kom ble det nok en gang litt utspørring om Norge og sånt, kort og godt det vanlige. Da de kom til hva jeg hadde spist av godteri tror jeg de syntes at det var for lite. For før jeg helt hadde skjønt hva som skjedde, var de på vei ut igjen for å kjøpe snacks. Jeg må si at jeg fikk en ganske så kraftig følelse av Ole, Dole og Doffen da de kom inn, men på en ganske hyggelig og underholdende måte xD Mens de var borte gikk Kazu gjennom samlingen sin av musikk for å sette sammen en liten samling vi kunne høre på. Det gikk innom ganske mye techno men han stoppe på Clapton og det var noe jeg ikke hadde regna med at de skulle ha noe sansen for om du skjønner. Etter det ble det allsang til "We are the World" mens jeg ble behørig tvangsfôret av den ene typen godteri etter det andre. Nå tror jeg at jeg snart har vært innom det som er å oppdrive av tradisjonelt japansk snacks.

Nå begynner jeg å bli ganske så søvnig her, så jeg skal avslutte nå. I morra skal jeg prøve å få tak i en ordentlig oversikt over fridager fram til april, altså ut skoleåret. G'night folks :P